HISTORIE

De hvite og rødmalte bygningene har utgjort et viktig knutepunkt på Helgelandskysten helt siden slutten av 1700-tallet.

TRYGG HAVN I
HUNDREVIS AV ÅR

Det har vært handelsvirksomhet på stedet siden 1600 tallet da ”Lille Selsøvigen” var borgerleie for utliggere fra Trondheim.

I 1777 fikk Ole Hartvig Hvid gjestgiverbevilling, og siden den tid har det vært  sammenhengende handelstradisjon i Selsøyvik. På begynnelsen av 1800 tallet drev Jentoft med stort jektebruk og han oppførte mange av bygningene på Handelsstedet.

Rødstua er eldst og her var det skolestue og innlosjering av reisende. Tjenestefolket sov på loftet. Jentoft bygde også Gammelbrygga og Stabburet og trolig også Farmannsstua. Den var bygd i vinkel på Rødstua og hadde fasade mot sjøen. Her overnattet fiskerne på reise til og fra Lofoten. Køyer eller ”bæler” sto langs veggene, tre i høyden og ”en favn lang og en favn bred”.

Skikken var at det kostet 2 skilling enten man lå én natt eller fjorten netter. Slik var det bestemt i Magnus Lagabøtes landslov.

I 1835 kom det nye eiere til Selsøyvik, Olaus Sigvardus Jæger. Han fortsatte handelen og  oppførte den store 2 etasjes Butikkbygningen. Jæger drev stort med 2 jektebruk. Den ene het ”Bue Digre” og lastet 1600 tønner og var landets største jekt på den tiden.

I 1867 overtok sønnen Edvard Christian og han satt opp Nybrygga og Hovedbygningen. I to ekteskap hadde han 19 barn. En av disse, Olaf Sigvart overtok etter faren og utvidet virksomheten med poståpneri og dampskipsanløp. Selsøyvik var fortsatt en viktig havn for Lofotfiskerne.

Etter første verdenskrig gikk det nedover med stedet og bankene måtte ta over. I 1922 ble det holdt auksjon på møbler og inventar som varte en hel uke. Det ble stille i butikken og på brygga.

Men i 1935 overtok Othelius Olsen. Han var husmann på Selsøyvik og klarte å fø familien sin så vidt som fiskerbonde. Men Othelius nøyde seg ikke med det. Han rodde langs kysten og solgte bøker. Og selv om det var trange tider, klarte han å spare en del penger. Da Selsøyvik Handelssted ble lagt ut for salg, rodde han og kona Ellen til Brønnøysund og la 20 000 kroner på banksjefens bord! Han hadde over halvparten av kjøpesummen, resten fikk han låne hos en bror.

I 1943 overtok sønnen Finn driften, og han var også full av initiativ! Det var stor aktivitet i butikken og på fiskemottaket. På 50-tallet bygde han rekefabrikk med moderne pillemaskiner. Om dagen var det rekepilling på akkord og igjen ble det liv i tunet og på loftet i tjenerfløyen av Hovedhuset. I 1978  overtok den nye kystnæringen, – Lakseoppdrett. Dette betød en ny tid for Selsøyvik, og la et godt grunnlag for ny vekst og nye arbeidsplasser.

Det er viktig å ha evne til å omstille seg til nye tider og nye utfordringer. Den nye brygga, Storbrygga, som ble bygd i 1986 kan være et bilde på det.
Den fikk en europeisk arkitekturvernpris hvor temaet var ”Med fortida inn i framtida”!